Det var Fidel Castro selv som igangsatte produksjonen av Cohiba på begynnelsen av 1960 - tallet. En av de nærmeste livvaktene hans, Bienvenido ”Chicho” Perez, brukte å røke en aromatisk og velduftende Panetelas Largas, 7½ x 38 / 191 x 15,1 mm, i nærvær av ”El Comandante”. Castro ble så fengslet av aromaen at han spurte ”Chicho” hvem som hadde rullet sigaren. Den ansvarlige var Eduardo Rivera, en god venn av ”Chicho” som jobbet som torcedor på sigarfabrikken La Corona. Castro tok kontakt med Rivera og tilbydde han å rulle sigarer for ham personlig. Rivera ble i 1967 plassert sammen med 5 andre torcedores i en tidligere diplomatbolig for å rulle sigarer, kalt El Laguito (spansk for ”liten innsjø”), og som fremdeles er hovedfabrikken for produksjon av Cohiba. For øvrig var dette den første sigarfabrikken som kun hadde kvinnelige torcedoras. Eduardo Rivera hadde ansvaret for El Laguito frem til 1970. Avelino Lara tok da over og administrerte driften frem til han ble pensjonert i 1994.
 |
Navnet Cohiba ble unnfanget av Riveras assistent, Celia Sanchez, i 1966. Cohiba er navnet som Taino indianerne kalte de tørkete tobakksbladene som de røkte. Tobakken ble knust til pulver og plassert i en pipe. Innåndingen skjedde ikke gjennom munnen, men gjennom to små rør som ble stukket inn i hvert sitt nesebor. En morsom detalj er at pipen ble kalt tabacos av indianerne. Grunnen til at vi i dag allikevel kaller tobakken for tobakk, er at reisefølget til Columbus trodde indianerne snakket om tobakken, og ikke pipen når de sa tabacos. Som en hyllest til opprinnelsen til navnet Cohiba, er logoen som pryder sigarkassene en profil av ansiktet til en Taino indianer. |
||||
Frem til den internasjonale lanseringen var Cohiba kun tilgjengelig for cubanske diplomater og toppolitikere. De eneste utenfor Cuba som fikk nyte sigarene var de som var heldige nok til å få Cohiba i gave. Interessen og gleden var derfor stor da Cohiba ble tilgjengelig for det kommersielle markedet, lansert i forbindelse med fotball VM i Spania i 1982. Sortimentet bestod av Coronas Especiales, Panetelas og Lanceros. Sistnevnte var samme format som vekket interessen hos Fidel Castro 20 år tidligere. Cohiba ble utvidet i 1989 med Espléndidos, Robustos og Exquisitos. Disse tre sammen med de opprinnelige sigarene går under navnet ”La Línea Clásica”, og regnes for å være fyldige i smak.
|
I 1992 lanserte Habanos SA ”Línea 1492” i forbindelse med 500 års jubileet for Christopher Columbus oppdagelse av Amerika. Utvidelsen bestod av 5 sigarer med navnene Siglo I til og med Siglo V. Denne gruppen med Cohiba regnes for å være mildere enn ”La Línea Clásica”. I 2002 ble Siglo VI lagt til porteføljen, en Cañonazo som måler 5⅞ x 52 / 150 x 20,6 mm. ”Siglo” betyr århundre på spansk og hver enkel sigar er oppkalt etter hvert sitt århundre siden oppdagelsen fant sted. Når det gjelder valg av formater til ”Línea 1492” spekuleres det i at de ble valgt for å erstatte Davidoff sigarene som samme år ble tatt ut av produksjon. Formatene i ”Línea 1492” er akkurat de samme som var i porteføljen til Davidoff. |
 |
||
På grunn av sin popularitet har Cohiba versert i forskjellige Edición Limitadas. Dette er begrensede produksjoner av eksisterende eller nye sigarer, utgitt i forbindelse med begivenheter, regionale utgivelser eller som innhold i spesielle humidorer. Dem mest bemerkelsesverdige utgivelsen skjedde i februar 2007 i forbindelse med Habanos festivalen i Havana. Det ble da lansert 100 Ellie Bleu humidorer med 40 stk Cohiba Behike i forbindelse med 40 års jubileet for Cohiba. Behike er en massiv sigar som måler 7½ x 52 / 191 x 20,6. Formatet kalles Double Robusto. Alle de 4000 sigarene var rullet av samme person, Norma Sanchez, og hver humidor var nummerert. Har man allerede fått inntrykk av eksklusiviteten til produktet, underbygges det videre av prisen: $ 15.000,- per humidor.
Sortimentet til Cohiba dekker alle behov. Her finnes de fleste formater å velge blant, og sigarene varierer i styrke fra balansert til fyldig. Dette er ikke sigarer for nybegynnere, men er forbeholdt de mer erfarne. Cohiba er det eneste cubanske merket som fermenterer tobakken 3 ganger. Den ekstra fermenteringsprosessen foregår på fabrikken i spesialkonstruerte tønner, og gir tobakken mer aroma og fylde. For videre å sikre topp kvalitet, er Cohiba forbeholdt den beste tobakken som dyrkes på Cuba. Faktorer som lengre lagring av tobakken, særskilt utvelgelse av tobakken og ikke minst en iherdig markedsføring, har gitt Cohiba den høyeste prisen blant cubanske sigarer. Om man får valuta for pengene overlater vi til den enkelte å avgjøre.